Ikkje ett vondt ord om lerarar, men me e voldsomt gla for å ha på plass ein sjukepleiar i misjonerfellesskapet. Ei som kan fortella oss om ein makk sin kronglete vei gjønå kroppen og andre ting me ikkje trudde me trong å veta. Og når englane te Andreas e midt i et vaktskifte og han enda opp sånn som dette, så e det godt å ha Silje sitt snilla ansikt her, som forsikra oss om atte alt kjeme te å bli bra. Takk for at du e her, Silje!
(bilde kjeme)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Så bra....hva skjedde med Andreas forresten? Spent på å høre fortsettelsen.berit
godt å høre at det er bruk for oss!
Hils gjengen
Legg inn en kommentar